Hva er radon?
Radon er en luktfri, radioaktiv edelgass som dannes i jordskorpen ved nedbrytningen av uran. Gassen er ikke giftig, men kan over tid øke risikoen for lungekreft – særlig i kombinasjon med røyking. Radon finnes overalt, men utgjør et problem i boliger der det blir høye konsentrasjoner i inneluften.
Radon og kreftrisiko
I Norge er mange områder spesielt utsatt. Kreftrisikoen øker med radonkonsentrasjonen og tiden man oppholder seg i bygninger og rom som er eksponert. Lungene våre består av følsomt celle-vev som transporterer oksygenet fra luften vi puster inn til blodomløpet. Stoffer som avgir stråling, slik som radon, kan skade disse cellene.
Radon i boligen
Radon stiger og siver gjennom der det finnes små sprekker i grunnmur og sokkel. Den kan også komme inn i boligen gjennom varmtvannstank, vask og dusj. I boliger med tilstrekkelig ventilasjon vil konsentrasjonen som regel være lav, men i moderne bygg som er godt isolerte og eldre boliger der ventilasjonen er mangelfull, kan radon-konsentrasjonen øke. Konsentrasjonen er som regel høyest i kjellere og de laveste etasjene.
Hvorfor måle?
De lokale variasjonene kan være store og det kan være markante svingninger fra dag til dag. Boliger som ligger ved siden av hverandre kan ha helt forskjellig radonnivå – derfor bør man måle uansett beliggenhet. Dette er også en anbefaling fra Statens Strålevern. På grunn av svingninger i nivået skal målinger foretas over en lengre tidsperiode – fra oktober til april. At målingene skal gjøres gjennom vinterhalvåret, skyldes at dører og vinduer stort sett er lukket og at oppvarming av boligen skaper et undertrykk i de nederste etasjene som kan øke radon-konsentrasjonen.
Tiltak
Dersom du måler radonnivåer over 100 Bq/m3, bør du gjøre tiltak for å redusere nivået. Tiltakene kan være enkle, men varierer etter byggeskikk, bruk og årsakene til den høye konsentrasjonen. Hovedsakelig vil tiltakene dreie seg om utlufting, ventilasjon og endring av luftstrømmer og trykk.